Silje vann og Arnstein nr. 10 i Hardangervidda maraton

I dag gjekk løpet Hardangervidda Marathon av stabelen, og Vossevangen CK viste seg nok ei gong fram frå si beste side. Silje Hjorth Rafaelsen vann likegodt dameklassen med tida 4:57 - nesten 20 minutt før neste dame. Silje fortel om eit svært hardt løp, men det var visst endå hardare for dei fleste andre. Arnstein Ringheim tok ein sterk 10. plass i herreklassen med tida 4.47. Sjå løpsrapportane frå begge to under. Resultatliste finn du her.
Silje sin løpsrapport:
Følte meg ikke helt forberedt, verken mentalt eller fysisk. Et kranglete kne og en vond fot, og startet med mål om å gjennomføre. Hadde ikke sjekket tidligere resultatlister, og fikk litt hakeslepp da jeg fikk tips om at bestemann i fjor brukte 4 timer. Herregud, OK, under 6 timer var målet. Tok det rolig inn Simadalen, og følte meg fin da bakkene startet. Valgte å bytte sko etter asfaltetappen. Brutal stigning 1200 meter opp. Ikke sjans for å løpe. Så en blondine i rosa foran meg, og skulle prøve å holde ryggen hennes, men hun forsvant da vi kom på toppen. Det var antydning til snø i lufta og motvind, så jeg stoppet for å ta på jakke. Kom til Fossli etter 2:44, og tenkte,"ja ja, 5,5 timer blir det da". Myrene var seige, jeg løp feil, men kom inn på stien igjen. Plutselig begynte det å gå nedover, og jeg innså at jeg kom til å klare å gjennomføre. Fikk hjelp av Nina til skobytte på Hjølmo. Verket overalt, men var positiv da jeg begynte å løpe nedover. Fantastisk følelse: kneet var på mitt lag. Etter 8 km nedover var optimismen snudd. Nå skulle det egentlig være to km til mål, klokka viste 41 km, men det var ikke antydning til sivilisasjon. Hofter og knær var stive, nesten umulig å løpe, men plutselig var det hus i sikte. Klokka viste 4:51. Fast bestemt på å komme inn under 5 timer, klarte jeg å mobilisere litt endorfiner, og kom inn på 4:57. Sjeldent smertefull opplevelse, men totalt sett veldig kjekt, vakkert, xtremt. Rapport slutt. PS: Blondinen i rosa løp halvmaraton.

Arnstein sin løpsrapport:
Hardangervidda Marathon – brødreduell mellom brødrene Ringheim
Eg hadde aldri sprunge ein så lang distanse før, så då var det viktig med ein god løpsplan. Og den vart fulgt og vel så det. Skjema på 7 minutt per km. Starta kontrollert med ni flate kilometer til Sima før det steig 1200 høgdemeter på dei neste seks kilometrane. Prøvde å halde det kontrollert her og, men no kom Silje sigande innpå. Ho passerte nesten då brødrene Ringheim hadde fyrste pissepausen. Dei neste seks kilometrane var ned til Fossli og no var det berre å sleppa seg laus. Sprang til krampen tok meg ca. halvvegs. Litt tidleg synest eg. Over neste høgde over til Hjølmaberget gjekk det jamt og trutt fram til neste nedspringing då krampen kom på ny. Etter litt tøying gjekk det roleg til Hjølmaberget der me kom på grusveg. No var det berre å sleppa seg laus nedover mot øvre Eidfjord. Gjekk bra siste mila. Kom i mål rundt tiande plass. Silje var suveren vinnar av dameklassen. Eg møtte Jørund og Rune på Kiwien etterpå. Jørund stilte seg sjølvsagt undrande då eg fortalde at eg låg stort sett i sone 3 heile vegen: "Kva med sone 5 då??"