Sterk sykling på Valdresrittet

Laurdag 20. juli gjekk Valdresrittet av stabelen. Det er eit terrengritt på 53 km i flott høgfjellsterreng, men over halvparten av ritttida på sti. Vossevangen stilte med fem ryttarar. Ola Blikberg Herheim var vår raskaste mann på 1:52:32, og klarte med den tida ein tredeplass i ein juniorklasse med høgt nivå. Thomas Vethe var vår nest raskaste mann på tida 1:58:00, og tok med det åttandeplass i seniorklassen. Me hadde også tre mann i masterklassane. Kjetil Kiledal Isaksen punkterte frå det som var ei klar leiing i M45-49. Rune Herheim tok i mot gåvepakka med opne armar og vann dermed M45-49 med tida 2:00:50. Bjarte Vethe er snart så godt som friskmeldt og vann M55-59 med tida 2:03:20. Sjå bilete og rittrapportar under og resultatlister finn du her.

Ola sin rapport:
Eg prøvde å spara så mykje krefter som mogleg fram til fyrste ordentlige klatring på 6-7 min. Då køyrde eg nesten det eg kunne og på toppen var me berre 4 stk. Eg og tre seniorar. Eg mista dei diverre på fyrste stiparti og vart tatt igjen av to seniorar og ein til junior. Me køyrde ilag til den lengste klatringa, opp til sonjavarden. Der køyrde eg hardt igjen og kom aleine inn på stien. Eg var etter kvart teken igjen både ein og to juniorar og enda opp med tredjeplass i juniorklassen.

Kjetil sin rapport:

Endelig blei det en åpning for Valdresrittet midt i sommerferien. Værmeldinga var strålende, så her var det bare å komme seg avgårde. Det blei en fin oppvarming på slake grusveier og tempoet blei gradvis raskere etterhvert som motbakkene blei lengre. Alt opp siste stigning før første stien sprakk det opp. Det var to som hadde luke inn på første stien, men det gikk greit å komme opp til de når stien begynte å gå nedover. Ut fra første stistrekk var vi 4 prs samlet i front. Hjemmefavoritten Eivind Botten var sterk og tok solide føringer inn på nytt grusstrekk. I bakkene tråkket han på bra for å sette litt syre hos konkurrentene. Likevel blei det kjørt såpass jevnt at tempoet passet bra. Når vi nærmet oss toppen av lengste og bratteste bakken var jeg optimist. Jeg visste at resten passet meg bra. Dessverre kom jeg fort ned på jorda da guffa sprutet ut av bakdekket. Brukte som alltid lang tid på å få i ny slange og løpet var kjørt. Punga på nytt med slange og skjønte resten blir tur. Sånt skjer, men fikk tid til å glede meg til neste år.