Kjetil rittrapport: NM-terreng, Hanekamp-Rypejakta
Etter mange rykter og mye skryt om fantastiske stier i Mjøndalen, lot jeg meg overtale til å starte ritt-sesongen. 70 km med hovedsakelig sti og 1700 hm. Jeg var ganske spent på hva som ventet meg på testrunde dagen før dagen. At det var mange fantastiske stistrekk stemte absolutt. I tillegg til noen stupbratte klatringer ...
I master klassen startet 40-49 i en gruppe og vi var ca. 40 prs. De første 4-5 km var harde, men ikke helt krise. Jeg satt i 6-7 posisjon inn på første stistrekk og hadde fin flyt. I en nedkjøring med høy fart hopper plutselig kjede av. Jeg får det fort på og taper kun 7-8 plasser. Etter dette blir det ganske lenge i rød sone. Etter ca. en halvtime aleine er jeg ikke langt bak. I det vi går inn i en klatring må jeg la de gå. Likevel kjører jeg hardt ned den lengste nedkjøringa og tar igjen 3-4 prs (klarer å miste kjede en gang til). Inn i den lengste og bratteste bakken er jeg ikke langt fra teten. Her hadde jeg bestemt meg for å kjøre kontrollert, og det viste seg å være lurt. Hele feltet blir sprengt i filler her. På toppen bestemmer jeg meg for å kjøre eget løp. De fleste andre kjørte for fort oppover og ganske rolig nedover. Etter hvert finner jeg en ok rytme og klarer å nyte noen av de fantastiske flytstiene. Når vinneren av 30-34 år tar meg igjen får vi til et bra samarbeid (startet 2 min bak). Så vi er 4-5 som kjører sammen siste halvdel. Dvs. siste mila er det mange kramper å spore, inkl. meg selv. Jeg er så heldig å få en ekstra flaske og det blir redningen i over 20 varmegrader. Etter 3 timer og 20 min er det lite krefter igjen når jeg krysser mål. Har vel knapt hatt høyere snittpuls på mye kortere ritt før. Ok fornøyd med 5 plass i klassen og 10. plass 30-49 år. Blir nok første og siste ritt i år, om ikke VCK har noen overraskelser på lur.
Det var også en Strava-konkurranse i rittet. Beste tid på den fineste nedkjøringa. Det ble et plaster på såret med beste tid i master-klassen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar